lørdag 30. juni 2007

Dag 5. Bright, like neon love!

The term "superclub" is often used to describe large, high-profile nightclubs. The Hacienda, which was the most known nightclub in the world during the “Madchester” years of the late 1880s and early 1990s, is a good example of a superclub-style nightclub. Studio 54 in New York City and Annabel´s in London (both of which are now closed) were also early examples of superclubs.
And then there´s Hove…


“Slowly step away from the umbrella, please"



Vi møtte mannen som har tegnet Hovelogoen og figurene i programheftet. Ian Stephenson kan skryte av å være i samlingen til selveste Tate Gallery i London. Det ville derimot ikke være helt sant, ettersom kunstneren har en navnebror som døde i 2000. Ian lager små tegneserieaktige figurer og har en hyggelig og avslappet slacker-stil.
–Have you caught anything interesting here yet?
–Nah, I just got here yesterday. But I think the program is pretty solid and I'm looking forward to seeing Slayer tonight. Maybe I should go see Modest Mouse? I don't think I've heard them, but the name sort of rings a bell...
–They're great actually! Johnny Marr just joined the band on guitar.
–Oh really? That's a must then.
–What impression have you gotten of the festival so far?
–I think it looks nice. The vibe is good. I just want the rain to stop. It was kinda bothering with the obsessive security guards. I managed to sneak in an umbrella, but they came running after me as soon as I put it up. He, he. Now I'm all wet. But no worries, it's not enough to keep me from having a good time.

Hairy Lad, Neon Batboy og SupaFly-Dude er der for deg hvis du trenger tre ekstra glowsticks...

Regnvær? Hvilket regnvær?

fredag 29. juni 2007

Dag 4. Relax/Reload

Hovefestivalen har frontet med en særdeles bra lineup i år, men det er mer enn musikk som skal til for å få festivalfolket tilbake neste sommer.
–For det er viktig at man har mulighet ta seg en pust i bakken også, eller hva, spør jeg en kompis som strever litt med å spise en dobbel wienerpølse og drikke øl samtidig. Han nikker. Vi henger ut i chill out sonen, duver frem og tilbake i hver vår hammock og gleder oss til litt god, gammeldags humanisme med Billy Talent på Hovescenen. Men ikke ennå. Nå er det superlax med en kroneis i hånden, en fresh tattis på armen og gode nachspielminner fra båtcampen i bakhodet. Det slår meg at dette er vel så viktig som sceneshowene; sandwichen fra Spasibar, de våte klærne, t-skjorta med Interpol, denne halvliteren, denne hengekøya og hva enn som måtte komme senere. Come what may!
Vi traff på noen tøffinger...


Dagens konsert



Det har vært mange rockeband å se de siste dagene, men vi her på bloggen føler de store bandene The Killers og Interpol blir litt for statiske og forutsigbare til at vi klarer å slå ut håret og rocke til dem. Gi oss rock med kaos! Vi vil ha aggresjon! Det trenger ikke nødvendigvis være sinte brøl... bare en følelse av bevegelse og dynamikk i spillet, at ting kan kræsje. Dette høres muligens teknisk ut. Det er det jo ikke. Når man står der vet man bare hva som fenger, og mye av den flate rocken som selger er bare for døll. The Long Blondes ga oss rock man kan danse til, funky rytmeseksjon i bånn med en øsende, rastløs gitar på toppen. På toppen av det igjen har vi selvfølgelig vokalisten, som er både chic, sjarmerende, sensuell og tøff uten at hun er too kool for skool, eller hipp på kalkulerende vis. Hei Blondes, takk for at dere løste opp de anspente musklene våre. Hilsen oss.
Søte Ingrid Olava.



Dagens nydelige, lille overraskelse var Ingrid Olava. Hun er en klassisk skolert pianist som for et halvt års tid siden begynte å spille konserter, men som fortsatt har til gode å gi ut et album. Vakkert og intimt, selv på en stor scene som Amfi, som hun hadde helt for seg selv. Hvis man skal sammenligne med en annen artist er kanskje Cat Power mest nærliggende. Mellom låtene fikk vi koseprat, stort sett småting á la "Får håpe dere får fint vær imorgen", men det var koselig! Ingrid Olava fortalte også om en drøm hun hadde i natt, hvor Elton John kom på besøk, en av de små ærlige øyeblikkene som skapte hyggelig stemning hos publikum. Det mest imponerende var coverversjonen hennes av Bob Dylans "It's all right ma (I'm only bleeding)". Dette er en laang sang. Ambisiøst, men fullstendig vellykket. Lykke til Ingrid, du er herlig!
Din ultimate guide til festivalmaten:

Vi har hørt, sett og smakt mye av maten på området, og har sjekka ut stemningen på de mest populære spisestedene i Landsbyen.
Tommel opp, tommel ned?

Andreas: Jeg spiser sandwich fra Spasibar for andre gang i dag. Den er digg. Og billig.
Tommel opp.

Vi fant ingen som faktisk spiste lapskausen, ryktene sier at porsjonene er ”litt sparsomme”. Damene i lapskausboden argumenterer med at det faktisk er hele 500g i hver porsjon, og i tillegg økologisk. Ja vel.

Sean spiser kyllingwok, og fordi han klaget fikk han en ekstra stor porsjon. For som han sier, så får man lite mat for mye penger på omtrent samtlige spisesteder i landsbyen. Stå på krava!

Skulle du likevel ha et par hundrelapper for mye i lomma, er vårt hete tips å spise lunsj fra Kampen Bistro på Flekken. Dyrt og deilig!

Telt numero uno

På camp B står det et kjempetelt, og foran det teltet står det et partytelt. Inni sitter 6 glade festivalfolk og hygger seg.
–Vi padlet ut av teltet vårt tirsdag morgen, da hadde vi satt det opp på camp C. Alt var gjørmete, så vi flyttet opp hit, sier en av gutta.
Nå er de kongene på haugen, med et av de største teltene på området. Med bedre vær og ny boplass har de laget seg den ultimate campen. Når det duskregner og blir surt, sitter de rundt bordet sitt med gode venner, under et partytelt de har stjålet fra naboen.
Makan til gjennomført festivalstil skal man lete lenge etter. Sånt blir det god stemning av, og når man bor ok blir alt annet mye kulere også.
–Vi skal definitivt tilbake hit neste år, ja, smiler de lurt og skåler.

Dagens Hipster?


Rett fra ghetto´n...
Vi gikk en tur på stien...

... og vips! Gode 700 skritt i sørvestlig retning fra Hove Scene åpenbarer Hove Båtcamp seg mellom trærne. Der ligger den, nesten forbannet idyllisk til, på innsiden av Tromøya. Her finnes hvit strand, varmt vann, sjørøverflagg, strøm, mat og lokale helter. Kort sagt, alt en vaskeekte sørlandsk marina skal ha. Hvor er vannslangen som alltid lekker? Der ja. Her ligger båter i alle størrelser og fasonger med fagre festivaldeltakere på dekk. I tillegg til musikkprat høres godmodige strofer som ”Gikk du på i går, ellår?” og noen litt mer hektiske som ”Husk dreggen! Husk dreggen!! Ååå, for seint.” Dette er en kos av høy standard. Når Keep of Kallessin går på scenen og sender sitt totalitære lydbulder utover smeigedagen er det mulig å skimte hvor unik Hovefestivalen egentlig er; en slags symbiose av alt det beste ved sommeren.

Jacob Jaywalker
–Sett noe kult idag?
–Nei, jeg har ikke sett noe ennå i dag. I går så jeg Ludacris, det var fett. Det er gøy å se en rapper som så åpenbart er en entertainer, og det var bra stemning i crowden. Ellers så jeg Chromeo. De kom inn på programmet for en dag eller to siden, og jeg hadde egentlig ikke hørt noe særlig av dem, men det låt veldig friskt! Noe av det er electro/synth-pop a la LCD Soundsystem, andre sanger er mer i landskapet Cameo/Zapp & Roger og annen funk fra åttitallet. Det var bra.



DJ Hercules (National Rap Show)
–Fått med deg noe kult på festivalen?
–Queens Of The Stone Age leverte bra. Samme med Hatebreed. Det er mye som er verdt å få med seg når det kommer til metall, og jeg gleder meg til å se Slayer ikveld.
–Er du fornøyd med programmet?
–Ja, det vil jeg si. Synes det er spenstig booking! De har hentet inn mange band som ikke er like safe som på Quarten. Jeg synes klubb-programmet på kveldene kunne vært bedre, men ellers er jeg fornøyd.



Kim med balla & DJ Nuuh
–Har dere sett noe fett på festivalen?
–Vi kom i går, så vi har ikke fått med oss noe særlig. Vi fikk sett Papoose og Ludacris. De var kule begge to. Etter det kom Dipset, som var helt rævva.
–Hva skal dere se i kveld?
–Slayer!! Det er det vi skal se ikveld.
–Nøgd med stemningen?
–Ja, veldig bra! Selv om det regner funker det bra. Nuuh er jo utstyrt med sydvest her. Selv på Dipset, som var helt dritt, var det bra stemning.

Å slappe av. Å laxe. Å chille´n. Å roe ned. I hengekøye. Dette er dagens bilde.

torsdag 28. juni 2007

Dag 3. Hell yeah! (Part two)

Sola skinner og vi er så glad, det er fordi vi treffer Tv on the Radio og Interpol i dag. Vi har med Prince og vi har med pils. Og alle prevensjoner som finnes.
Det var sol, det var sommer, det var fuglesang. Vi var fulle av dritt (søle, altså...), og du var drita full (av folk, så klart). Kjære Hove, det var kjærlighet ved aller første na, na, na, na...
The Presets

Tv On The Radio

Gi meg en småpoetisk strofe om hvordan det føles å endelig våkne med solen i øynene, er du snill...



Julie og Kjersti (22)
–Vi er tørre! Til og med knekkebrødet vårt er tørt. Derfor er vi lykkelige og glade!


Andreas og Johannes (19)
–Hva var det ordet vi kom på i sted? Episk overgang! ”At vandre i gjørme var kjipt. At traske i regnet var kjipt. Nå er det sol. Det er fint!”


Kine og Elin (19 og 22)
–Heaven! Bedre stemning, alle er ute og ingen er deppa! Superdigg!


Karina (18)
–Digg, digg, digg!


Hildegunn og Marthe (15)
–Langt mindre deprimerende! Hva kan man si? Sol er cool!
Godt over et hint med surrealisme


I dag fikk festivalgåere muligheten til å få med seg Oslo-truppen Grusomhetens Teater på Hove. De lager superradikalt teater som de fleste vil ha vanskeligheter for å forstå seg helt på. I dagens mildt sagt ambisiøse oppsetning av Den stygge andungen var vel ikke egentlig mer enn 10% av forestillingen lett gjennkjennelig som historien vi kjenner. Stykket sveiper vidt over H.C. Andersens andre stykker; dansk overklasse på 1800-tallet og, vel, en masse greier som man bare måtte sitte og fundere på.

–Hei, Åshild, Karen og Petter! Hvordan synes dere avant garde-teater passer inn på festivalen?
–Vi er kjempefornøyd! Synes det er dritbra at man kan koble av inne i kinoen her hvis det ikke er noe man vil se akkurat da. Det at man hører bassdunk og rap i horisonten gir bare en ekstra spesiell stemning.
–Hva med stykket i seg selv?
–Likte det godt, men skjønte vel bare deler av det, egentlig, blunker Åshild. Det er fint å få med seg noe sånt, for jeg tror ikke dette er et stykke jeg ville stukket og sett hjemme i Oslo, rett og slett fordi jeg ikke har hørt om denne gruppen før. Props til bookerne.
120 Days

Dette er dagens fineste bilde. Det er fordi dette er skikkelig fine jenter på en skikkelig fin dag, synes vi.
Fra venstre: Fine Carina, fine Julie, fine Marte og fine Kristina. Fin-fint!

onsdag 27. juni 2007

Dag 2. A laugh and a half!

Onsdag. Ukas dødeste dag. Midt-i-uka-dagen som gjør det litt for vanskelig å se hverken forover eller bakover. Akkurat DET er det allikevel jævlig lett å fortrenge når Me First and the Gimme Gimmes kjører vekkerklokkepunk i form av Hava Nagila o.l. klokken 16.30 om morgenen... Så kommer The Noisettes, de briljante gamlisungdommene i Arcade Fire og selvfølgelig The Killers. Campen er dritfin, krise meg her og krise meg der, du liksom. Akersgata bare sutrer. Newsflash: Av og til regner det litt på festivaler, men mennesker er da faktisk vanntette og etter regn kommer sol, gjør den ikke? I gamledager SVØMTE vi til headlinerne, så slutt å klag, jævla journalistpamper.
Og forresten, dagens sjekkelinje kom kontant ut av ølhullet til en sleezy kar i pizzakøen: ”Fine støvler. Skal vi knulle?” Sånt funker faenmeg KUN på festival... Herlig!

DAGENS HIPSTER?
De små tingene betyr så mye, sang Jayne Mansfield en gang. Vi sier oss så enig. Det er viktig å innse gleden i å for eksempel more seg sammen med noens store hode, eller i å le av en sosialitt med popcorn i håret.
Vi møtte tilfeldigvis noen mennesker som er har en greie for fet musikk og fete t-shirts...

MUDPIT...

”Man må ikke bli stressa på festival vettu!” Christian (26) står i søledammen slash flyktningeleiren slash hengemyra, eller som man også kan kalle den; camp C. Her ligger et tykt lag med gjørme etter gårsdagens mange regnskyll, og flere har flyttet teltet sitt bort fra dumpa. Noen få, derimot, som Christian, er igjen. Han har glemt gummistøvler, liggeunderlag og har valgt seg den mest uheldige teltplassen på hele festivalen. Likevel prøver han å fortelle oss at stemningen er god, og synes ikke man skal stresse på grunn av et døgn med kontinuerlig regn.
Flere andre tviholder på at humøret er på topp, selv om alle vi møter står og vasker telt og andre eiendeler med våtservietter og liknende, eller tørker klær. Noen sorterer også ut sine tørre eiendeler, en enkel jobb, i og med at alt er vått. De som påstår at dette er ”litt av sjarmen” overbeviser ikke oss.
Det er derfor vi smiler litt når vi møter Jahn Oscar (18). Han er godt nede i sin 5. øl for dagen, og som han sier det selv, ”Man må jo drikke på for å kunne se positivt på den dritten her”.
Da vi begynte å skrive denne saken skulle vi si at det nå er deilig opphold og at alt er krem, men nå begynte det visst å regne igjen. Æsj.

Hovefestivalen er faktisk mer enn gjørme. Musikk, for eksempel... Så hvilken konsert kan ikke de støvleskodde festivaldeltakerne gå glipp av?


Lasse (22)
–Er ikke helt sikker på hva jeg må få med meg. The Killers, kanskje? Clubkonseptet virker bra. Tror nok jeg skal ta turen til Teltscenen og sjekke ut Vinny Villbass og DiskJokke.


Rolf Kristian (27)
–Unearth, hvis jeg må velge én. Hele dagen er egentlig ganske interessant...


Lotte (18)
–Hele uka har et killer program, men i dag er det viktigst med Me First and the Gimme Gimmes.


Markus (22)
–Ikke en dritt, egentlig, men jeg føler litt for å clubbe i dag. Det blir vel til at jeg ender opp hos DiskJokke. Jo, forresten! Arcade Fire er jo kult. Liker den siste skiva.


Kristian (26)
–Slayer!
–Men det er jo ikke i dag...?
–Å... Slayer!
–Ok. Da skriver jeg Slayer.

The Noisettes



Dette er dagens bilde.
Vi vet ikke helt hvorfor, men vi liker blandingen av sjokomelk, eplesmørbrød, lykkehjul og en russisk trashmix av dimensjoner. Og sånn er det med den saken.

tirsdag 26. juni 2007

Dag 1. Hell yeah!

Ok, det er tirsdag. Tirsdager er i grunn litt dritt, men når Cansei De ser Sexy, Incubus og Queens of the Stoneage spiller ti meter unna, da blir liksom en shitty tirsdag ganske allright allikevel!
Vi begynte dagen med en sen lapskauslunsj og fartet rett på konsert med CSS fra Brasil. Dritrått! Så bar det rett til Amfiscenen for å se Clipse, og nå tar vi en liten pause før Queens of the Stoneage går i gang på Hovedscenen.
Campen er dritsmud, og med unntak av at mobilladeren ligger igjen hjemme har alle det bra! Joda, det regner, men faen heller. Hvem vet? Kanskje solen dukker opp i morgen!
Har tatt en del bilder, og legger ut nye her hver dag. Enjoy.



Selvfølgelig har du glemt en eller annen vesentlig dings hjemme. Vi vil vite hvilken!


Marte (18), Arendal:
Har ikke glemt noe som helst! –Og hvis jeg trenger noe, kan jeg bare gå hjem og hente det!




Erlend, eller ”Roar”, om du vil (26), Stavanger:
Har bare med meg 120 kondomer. Det er litt kjipt i grunn...




Engle (40), Oslo:
Laderen til mobilen ligger hjemme. Skulle vel egentlig hatt mer av alt, når jeg tenker meg om...




Ulrikke (19), Larvik:
Glemte regntøy, tannbørste, shampo, barberhøvel og såpe, men nå har jeg shoppa masse greier fra First Price som funker greit på festival!




Pelle (22), Sandnes:
Glemte innertelt og luftmadrass, men det går så bra, så!



Canseidesersexy!
Purepopmusicbaby!


Badasses!

Air Force One sneakers, low-rider og ”Who the fuck are you-uttrykk” in the w(h)oods. Mini-Hank og Seltzer in action. We love it!