Hovefestivalen har frontet med en særdeles bra lineup i år, men det er mer enn musikk som skal til for å få festivalfolket tilbake neste sommer.
–For det er viktig at man har mulighet ta seg en pust i bakken også, eller hva, spør jeg en kompis som strever litt med å spise en dobbel wienerpølse og drikke øl samtidig. Han nikker. Vi henger ut i chill out sonen, duver frem og tilbake i hver vår hammock og gleder oss til litt god, gammeldags humanisme med Billy Talent på Hovescenen. Men ikke ennå. Nå er det superlax med en kroneis i hånden, en fresh tattis på armen og gode nachspielminner fra båtcampen i bakhodet. Det slår meg at dette er vel så viktig som sceneshowene; sandwichen fra Spasibar, de våte klærne, t-skjorta med Interpol, denne halvliteren, denne hengekøya og hva enn som måtte komme senere. Come what may!
fredag 29. juni 2007
Dagens konsert
Det har vært mange rockeband å se de siste dagene, men vi her på bloggen føler de store bandene The Killers og Interpol blir litt for statiske og forutsigbare til at vi klarer å slå ut håret og rocke til dem. Gi oss rock med kaos! Vi vil ha aggresjon! Det trenger ikke nødvendigvis være sinte brøl... bare en følelse av bevegelse og dynamikk i spillet, at ting kan kræsje. Dette høres muligens teknisk ut. Det er det jo ikke. Når man står der vet man bare hva som fenger, og mye av den flate rocken som selger er bare for døll. The Long Blondes ga oss rock man kan danse til, funky rytmeseksjon i bånn med en øsende, rastløs gitar på toppen. På toppen av det igjen har vi selvfølgelig vokalisten, som er både chic, sjarmerende, sensuell og tøff uten at hun er too kool for skool, eller hipp på kalkulerende vis. Hei Blondes, takk for at dere løste opp de anspente musklene våre. Hilsen oss.
Det har vært mange rockeband å se de siste dagene, men vi her på bloggen føler de store bandene The Killers og Interpol blir litt for statiske og forutsigbare til at vi klarer å slå ut håret og rocke til dem. Gi oss rock med kaos! Vi vil ha aggresjon! Det trenger ikke nødvendigvis være sinte brøl... bare en følelse av bevegelse og dynamikk i spillet, at ting kan kræsje. Dette høres muligens teknisk ut. Det er det jo ikke. Når man står der vet man bare hva som fenger, og mye av den flate rocken som selger er bare for døll. The Long Blondes ga oss rock man kan danse til, funky rytmeseksjon i bånn med en øsende, rastløs gitar på toppen. På toppen av det igjen har vi selvfølgelig vokalisten, som er både chic, sjarmerende, sensuell og tøff uten at hun er too kool for skool, eller hipp på kalkulerende vis. Hei Blondes, takk for at dere løste opp de anspente musklene våre. Hilsen oss.
Søte Ingrid Olava.
Dagens nydelige, lille overraskelse var Ingrid Olava. Hun er en klassisk skolert pianist som for et halvt års tid siden begynte å spille konserter, men som fortsatt har til gode å gi ut et album. Vakkert og intimt, selv på en stor scene som Amfi, som hun hadde helt for seg selv. Hvis man skal sammenligne med en annen artist er kanskje Cat Power mest nærliggende. Mellom låtene fikk vi koseprat, stort sett småting á la "Får håpe dere får fint vær imorgen", men det var koselig! Ingrid Olava fortalte også om en drøm hun hadde i natt, hvor Elton John kom på besøk, en av de små ærlige øyeblikkene som skapte hyggelig stemning hos publikum. Det mest imponerende var coverversjonen hennes av Bob Dylans "It's all right ma (I'm only bleeding)". Dette er en laang sang. Ambisiøst, men fullstendig vellykket. Lykke til Ingrid, du er herlig!
Dagens nydelige, lille overraskelse var Ingrid Olava. Hun er en klassisk skolert pianist som for et halvt års tid siden begynte å spille konserter, men som fortsatt har til gode å gi ut et album. Vakkert og intimt, selv på en stor scene som Amfi, som hun hadde helt for seg selv. Hvis man skal sammenligne med en annen artist er kanskje Cat Power mest nærliggende. Mellom låtene fikk vi koseprat, stort sett småting á la "Får håpe dere får fint vær imorgen", men det var koselig! Ingrid Olava fortalte også om en drøm hun hadde i natt, hvor Elton John kom på besøk, en av de små ærlige øyeblikkene som skapte hyggelig stemning hos publikum. Det mest imponerende var coverversjonen hennes av Bob Dylans "It's all right ma (I'm only bleeding)". Dette er en laang sang. Ambisiøst, men fullstendig vellykket. Lykke til Ingrid, du er herlig!
Din ultimate guide til festivalmaten:
Vi har hørt, sett og smakt mye av maten på området, og har sjekka ut stemningen på de mest populære spisestedene i Landsbyen.
Tommel opp, tommel ned?
Andreas: Jeg spiser sandwich fra Spasibar for andre gang i dag. Den er digg. Og billig.
Tommel opp.
Vi fant ingen som faktisk spiste lapskausen, ryktene sier at porsjonene er ”litt sparsomme”. Damene i lapskausboden argumenterer med at det faktisk er hele 500g i hver porsjon, og i tillegg økologisk. Ja vel.
Sean spiser kyllingwok, og fordi han klaget fikk han en ekstra stor porsjon. For som han sier, så får man lite mat for mye penger på omtrent samtlige spisesteder i landsbyen. Stå på krava!
Skulle du likevel ha et par hundrelapper for mye i lomma, er vårt hete tips å spise lunsj fra Kampen Bistro på Flekken. Dyrt og deilig!
Vi har hørt, sett og smakt mye av maten på området, og har sjekka ut stemningen på de mest populære spisestedene i Landsbyen.
Tommel opp, tommel ned?
Andreas: Jeg spiser sandwich fra Spasibar for andre gang i dag. Den er digg. Og billig.
Tommel opp.
Vi fant ingen som faktisk spiste lapskausen, ryktene sier at porsjonene er ”litt sparsomme”. Damene i lapskausboden argumenterer med at det faktisk er hele 500g i hver porsjon, og i tillegg økologisk. Ja vel.
Sean spiser kyllingwok, og fordi han klaget fikk han en ekstra stor porsjon. For som han sier, så får man lite mat for mye penger på omtrent samtlige spisesteder i landsbyen. Stå på krava!
Skulle du likevel ha et par hundrelapper for mye i lomma, er vårt hete tips å spise lunsj fra Kampen Bistro på Flekken. Dyrt og deilig!
Telt numero uno
På camp B står det et kjempetelt, og foran det teltet står det et partytelt. Inni sitter 6 glade festivalfolk og hygger seg.
–Vi padlet ut av teltet vårt tirsdag morgen, da hadde vi satt det opp på camp C. Alt var gjørmete, så vi flyttet opp hit, sier en av gutta.
Nå er de kongene på haugen, med et av de største teltene på området. Med bedre vær og ny boplass har de laget seg den ultimate campen. Når det duskregner og blir surt, sitter de rundt bordet sitt med gode venner, under et partytelt de har stjålet fra naboen.
Makan til gjennomført festivalstil skal man lete lenge etter. Sånt blir det god stemning av, og når man bor ok blir alt annet mye kulere også.
–Vi skal definitivt tilbake hit neste år, ja, smiler de lurt og skåler.
På camp B står det et kjempetelt, og foran det teltet står det et partytelt. Inni sitter 6 glade festivalfolk og hygger seg.
–Vi padlet ut av teltet vårt tirsdag morgen, da hadde vi satt det opp på camp C. Alt var gjørmete, så vi flyttet opp hit, sier en av gutta.
Nå er de kongene på haugen, med et av de største teltene på området. Med bedre vær og ny boplass har de laget seg den ultimate campen. Når det duskregner og blir surt, sitter de rundt bordet sitt med gode venner, under et partytelt de har stjålet fra naboen.
Makan til gjennomført festivalstil skal man lete lenge etter. Sånt blir det god stemning av, og når man bor ok blir alt annet mye kulere også.
–Vi skal definitivt tilbake hit neste år, ja, smiler de lurt og skåler.
Vi gikk en tur på stien...
... og vips! Gode 700 skritt i sørvestlig retning fra Hove Scene åpenbarer Hove Båtcamp seg mellom trærne. Der ligger den, nesten forbannet idyllisk til, på innsiden av Tromøya. Her finnes hvit strand, varmt vann, sjørøverflagg, strøm, mat og lokale helter. Kort sagt, alt en vaskeekte sørlandsk marina skal ha. Hvor er vannslangen som alltid lekker? Der ja. Her ligger båter i alle størrelser og fasonger med fagre festivaldeltakere på dekk. I tillegg til musikkprat høres godmodige strofer som ”Gikk du på i går, ellår?” og noen litt mer hektiske som ”Husk dreggen! Husk dreggen!! Ååå, for seint.” Dette er en kos av høy standard. Når Keep of Kallessin går på scenen og sender sitt totalitære lydbulder utover smeigedagen er det mulig å skimte hvor unik Hovefestivalen egentlig er; en slags symbiose av alt det beste ved sommeren.
... og vips! Gode 700 skritt i sørvestlig retning fra Hove Scene åpenbarer Hove Båtcamp seg mellom trærne. Der ligger den, nesten forbannet idyllisk til, på innsiden av Tromøya. Her finnes hvit strand, varmt vann, sjørøverflagg, strøm, mat og lokale helter. Kort sagt, alt en vaskeekte sørlandsk marina skal ha. Hvor er vannslangen som alltid lekker? Der ja. Her ligger båter i alle størrelser og fasonger med fagre festivaldeltakere på dekk. I tillegg til musikkprat høres godmodige strofer som ”Gikk du på i går, ellår?” og noen litt mer hektiske som ”Husk dreggen! Husk dreggen!! Ååå, for seint.” Dette er en kos av høy standard. Når Keep of Kallessin går på scenen og sender sitt totalitære lydbulder utover smeigedagen er det mulig å skimte hvor unik Hovefestivalen egentlig er; en slags symbiose av alt det beste ved sommeren.
Jacob Jaywalker
–Sett noe kult idag?
–Nei, jeg har ikke sett noe ennå i dag. I går så jeg Ludacris, det var fett. Det er gøy å se en rapper som så åpenbart er en entertainer, og det var bra stemning i crowden. Ellers så jeg Chromeo. De kom inn på programmet for en dag eller to siden, og jeg hadde egentlig ikke hørt noe særlig av dem, men det låt veldig friskt! Noe av det er electro/synth-pop a la LCD Soundsystem, andre sanger er mer i landskapet Cameo/Zapp & Roger og annen funk fra åttitallet. Det var bra.
DJ Hercules (National Rap Show)
–Fått med deg noe kult på festivalen?
–Queens Of The Stone Age leverte bra. Samme med Hatebreed. Det er mye som er verdt å få med seg når det kommer til metall, og jeg gleder meg til å se Slayer ikveld.
–Er du fornøyd med programmet?
–Ja, det vil jeg si. Synes det er spenstig booking! De har hentet inn mange band som ikke er like safe som på Quarten. Jeg synes klubb-programmet på kveldene kunne vært bedre, men ellers er jeg fornøyd.
Kim med balla & DJ Nuuh
–Har dere sett noe fett på festivalen?
–Vi kom i går, så vi har ikke fått med oss noe særlig. Vi fikk sett Papoose og Ludacris. De var kule begge to. Etter det kom Dipset, som var helt rævva.
–Hva skal dere se i kveld?
–Slayer!! Det er det vi skal se ikveld.
–Nøgd med stemningen?
–Ja, veldig bra! Selv om det regner funker det bra. Nuuh er jo utstyrt med sydvest her. Selv på Dipset, som var helt dritt, var det bra stemning.
Abonner på:
Innlegg (Atom)