torsdag 28. juni 2007

Dag 3. Hell yeah! (Part two)

Sola skinner og vi er så glad, det er fordi vi treffer Tv on the Radio og Interpol i dag. Vi har med Prince og vi har med pils. Og alle prevensjoner som finnes.
Det var sol, det var sommer, det var fuglesang. Vi var fulle av dritt (søle, altså...), og du var drita full (av folk, så klart). Kjære Hove, det var kjærlighet ved aller første na, na, na, na...
The Presets

Tv On The Radio

Gi meg en småpoetisk strofe om hvordan det føles å endelig våkne med solen i øynene, er du snill...



Julie og Kjersti (22)
–Vi er tørre! Til og med knekkebrødet vårt er tørt. Derfor er vi lykkelige og glade!


Andreas og Johannes (19)
–Hva var det ordet vi kom på i sted? Episk overgang! ”At vandre i gjørme var kjipt. At traske i regnet var kjipt. Nå er det sol. Det er fint!”


Kine og Elin (19 og 22)
–Heaven! Bedre stemning, alle er ute og ingen er deppa! Superdigg!


Karina (18)
–Digg, digg, digg!


Hildegunn og Marthe (15)
–Langt mindre deprimerende! Hva kan man si? Sol er cool!
Godt over et hint med surrealisme


I dag fikk festivalgåere muligheten til å få med seg Oslo-truppen Grusomhetens Teater på Hove. De lager superradikalt teater som de fleste vil ha vanskeligheter for å forstå seg helt på. I dagens mildt sagt ambisiøse oppsetning av Den stygge andungen var vel ikke egentlig mer enn 10% av forestillingen lett gjennkjennelig som historien vi kjenner. Stykket sveiper vidt over H.C. Andersens andre stykker; dansk overklasse på 1800-tallet og, vel, en masse greier som man bare måtte sitte og fundere på.

–Hei, Åshild, Karen og Petter! Hvordan synes dere avant garde-teater passer inn på festivalen?
–Vi er kjempefornøyd! Synes det er dritbra at man kan koble av inne i kinoen her hvis det ikke er noe man vil se akkurat da. Det at man hører bassdunk og rap i horisonten gir bare en ekstra spesiell stemning.
–Hva med stykket i seg selv?
–Likte det godt, men skjønte vel bare deler av det, egentlig, blunker Åshild. Det er fint å få med seg noe sånt, for jeg tror ikke dette er et stykke jeg ville stukket og sett hjemme i Oslo, rett og slett fordi jeg ikke har hørt om denne gruppen før. Props til bookerne.
120 Days

Dette er dagens fineste bilde. Det er fordi dette er skikkelig fine jenter på en skikkelig fin dag, synes vi.
Fra venstre: Fine Carina, fine Julie, fine Marte og fine Kristina. Fin-fint!