Godt over et hint med surrealisme


I dag fikk festivalgåere muligheten til å få med seg Oslo-truppen Grusomhetens Teater på Hove. De lager superradikalt teater som de fleste vil ha vanskeligheter for å forstå seg helt på. I dagens mildt sagt ambisiøse oppsetning av Den stygge andungen var vel ikke egentlig mer enn 10% av forestillingen lett gjennkjennelig som historien vi kjenner. Stykket sveiper vidt over H.C. Andersens andre stykker; dansk overklasse på 1800-tallet og, vel, en masse greier som man bare måtte sitte og fundere på.

–Hei, Åshild, Karen og Petter! Hvordan synes dere avant garde-teater passer inn på festivalen?
–Vi er kjempefornøyd! Synes det er dritbra at man kan koble av inne i kinoen her hvis det ikke er noe man vil se akkurat da. Det at man hører bassdunk og rap i horisonten gir bare en ekstra spesiell stemning.
–Hva med stykket i seg selv?
–Likte det godt, men skjønte vel bare deler av det, egentlig, blunker Åshild. Det er fint å få med seg noe sånt, for jeg tror ikke dette er et stykke jeg ville stukket og sett hjemme i Oslo, rett og slett fordi jeg ikke har hørt om denne gruppen før. Props til bookerne.